Magiens historie er navnet på en bok som ble skrevet av Bathilda Bang.
Boken Magiens historie
Denne boka blir brukt som pensumsbok i Magihistorie ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Historiene i boka omhandler Trollmannsverdenen frem til slutten av 1800-tallet. Blant historiene i boka, finner vi flere gnomeopprør som fant sted i trollmannsverdenen. Boka ble først utgitt av Little Red Books i 1947[1]. På en ukjent dato ble det publisert en ny versjon av boka, denne ble utgitt av M.L.Books [2].
Magiens historie var blant bøkene som Hermine Grang pakket i den Perlebesatte veske sin da trioen dro for å lete etter Voldemorts malacruxer. Da Harry innrømte at han ikke hadde anelse om at Gudriksdal var "oppkalt" etter Gudrik Griffing, leste hun et utsnitt fra boka til ham. Etter at Hermine og Harry hadde returnert fra Gudriksdal, leste hun Magiens historie mens Harry sørget over at tryllestaven hans var ødelagt.
Kjente utdrag[]
- "Lite annet lot seg høre gjennom uflenes kraksing, vardyvlenes stønning og fnålenes evinnelige, gjennomtrengende sang. Mens hekser og trollmenn prøvde å studere de utdelte papirene, snurret alskens alfer og feer rundt hodet på dem, fnisende og skvatrende. Et dusin eller så troll gikk i gang med å smadre hele salen med klubbene sine, mens gygrer gled rundt på jakt etter barn å ete. Mens rådlederen reiste seg for å ærklære møtet for satt, skled på en haug merrafylje-møkk og løp bannende ut."
- —Bang beskriver et møte i Magusrådet (ledet av Burdock Muldoon) med representanter fra alle vesener, som på den tiden ble definisjonen på alle skapninger som gikk på to bein.[src]
- "Umagiske mennesker (vanligvis kjent som gomper) var meget redde for magi i middelalderen, men ikke så flinke til å oppdage den. Når de en sjelden gang fikk fanget en ekte heks eller trollmann og brente dem, var dette fullstendig virkningsløst. Det var nok for heksen eller trollmannen å lese en vanlig Flammefryseformel, for etterpå kunne de late som om de skrek av smerte, mens alt de merket, var nærmest en liten kiling. Vendelin Villråde var faktisk så glad i å bli brent at hun sørget for å bli fanget ikke mindre en førtisju ganger i forskjellige forkledninger."
- —Bang beskriver heksebrenningen i middelalderen.[src]
- "Etter at De internasjonale statutter for hemmelighold ble undertegnet i 1689, gikk trollmennene i dekning for godt. Det var kanskje bare å vente at de skulle danne sine egne små samfunn innenfor storsamfunnet. Mange små landsbyer og grender tiltrakk seg flere trollmannsfamilier, med henblikk på felles nytte og beskyttelse. Landsbyene Tinnverp i Cornwall, Øvre Flatabygd i Yorkshire og Ildering Sankt Veit på sørkysten av England er markerte eksempler på steder hvor større trollmannsgrupper etablerte seg og levde side om side med tolerante og stundom forflokede gomper. Men det best kjente av slike halvmagiske samfunn er antakelig Gudriksdal, landsbyen vestpå hvor den store trollmannssmeden Vølund Bolt smidde den første gullsnoppen. Kirkegården der er full av navn fra våre eldgamle magiske slekter, hvilket formodentlig forklarer de mange historier om spøkeri som har hjemsøkt den lille kirken i århundrer."
- —Da trollmennene gikk i dekning etter at statuttene for hemmelighold ble undertegnet[src]
Opptredener[]
- Harry Potter og De vises stein
- Harry Potter og Fangen fra Azkaban
- Harry Potter og Dødstalismanene
- Harry Potter og Dødstalismanene del I
- Fabeldyr og hvor de er å finne